Jeg vil bare på forhånd be om unnskyldning for høylytt hiksting og klein oppførsel under sommeravslutningen i morgen. Jeg er god på å snyte meg lydløst, men tårene kommer til å renne ukontrollert, og jeg må bare beklage dersom dette skulle påvirke teateroppsetningen deres i negativ retning. Min lille He er vant til uforutsigbar sipping, men jeg vet jo ikke med de andre barna.
Jeg har fått høre at hun skal spille den mellomste bukken Bruse i morgen, og jeg vet ikke helt om jeg kommer til å takle det spesielt godt. Jeg er veldig lettrørt når det kommer til min datters bragder, så jeg vil bare på forhånd varsle fra om røde øyne og skjelvende underleppe. Senest i kveld måtte jeg felle en liten tåre i smug da jeg hørte henne telle 10 byggeklosser for aller første gang.
Jeg vet ikke helt hvordan opplegget er lagt opp, men vi har for sikkerhets skyld øvd på den viktigste replikken de siste dagene. Tlipp tlapp tlipp tlapp. Den sitter godt nå, så dersom det er sånn at de skal si noe, så skal hun iallfall fikse dét greit.
Men dette vet dere jo. Det er jo dere som har lært henne det meste av det hun kan. Da vi leverte henne hos dere for første gang for snart et år siden, var hun en sjenert, stille og spe fugleunge som helst ville sitte på fanget. I dag kom jeg med en liten tornado som dundret rundt i gangen, og som hverken hadde tid til å vinke eller si hadet.
Så Daja, Nata, Titti og Mokka, takk for at dere er dere! Det kommer til å føles som om våre veier skilles for alltid, men i august kommer til heldigvis tilbake – Superklare for et nytt lærerikt, morsomt, koselig og aktivt år.
Hilsen mammaen til He – hun med pustebesvær på første rad, halvveis begravet i en pøl av Kleenex.